Jeg kjente ansiktet stivne, jeg var tørr i munnen. Om noen hadde spurt meg, hvordan har du det nå, da skulle jeg ha svart, det gjør vondt akkurat her, og pekt på et sted helt øverst i brystet. Året er 1989, verden snur, muren faller; i løpet av noen intense høstdager følger vi Arvid Jansen, 37 år. Han skal skilles. Mora hans har fått en kreftdiagnose og reiser brått til Danmark med den gamle ferga Holger Danske. Hun har noe ugjort der. Arvid følger etter henne to dager seinere. Han føler at han må. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider. Han har proletarisert seg, og i moras øyne forspilt sjansen til et annet liv enn livet hun har hatt. En morgen ser han den unge jenta i den blå frakken på en t-banestasjon. De møtes og de møtes igjen; det er bare du og jeg, sier de til hverandre, bare du og jeg. Og så går tida.


Vinner av Nordisk Råds Litteraturpris 2009.

Jeg liker Per Petterson og denne boken var heller intet unntak. Hadde store forventninger siden den vant Nordisk Råds Litteraturpris - så pleier de å være gode - og ble ikke skuffet.

Kjekt å lese en bok hvor handlingen er i både Norge og Danmark, siden jeg selv er nordmann i Danmark. Et sitat fra boken er genialt synes jeg og sier mye om hvordan det er å være norsk i Danmark:

"...hvorfor er det sånn at alle dansker er nødt til å tru at alle nordmenn er svensker og samtidig snakke så utrulig dårlig svensk. Vi er vel for faen tre land i Skandinavia."

Boken reiser ut som ring. Kanskje verdens korteste?

Deltagere:
graabein, Oslo
...
gunvor, Søborg

Mottatt fra Gunvor. Takk, gleder meg til å lese.

En bok av Petterson og hans spesielle måte å beskrive mentale situasjoner på. Han beskriver ikke følelser på den vanlige måten, men selve situasjonen eller stemningen som er bygget opp av følelser. Meget bra, men spesiell. Takk til Gunvor som sendte meg denne boka. Den sendes nå tilbake til henne i Danmark.

Boken er kommet i retur fra verdens korteste ring - takk graabein!